Vi elsker å lese om andre menneskers liv. De siste årene, ettersom populariteten til mange typer bøker har gått ned, har salgstallene for biografiske og selvbiografiske memoarer holdt seg sterke. Samtidig har spredningen av blogger og bruken av sosiale medier for å fortelle om hendelser i hverdagen vår vært enorm. Alle, ser det ut til, ønsker å fortelle sin historie.
Dette er ikke overraskende. Gjennom forrige århundre skrev en rekke psykologer om det mektige menneskelige behovet for å gi mening i livet sitt. Erik Erikson beskrev det livslange ønsket om å etablere en unik identitet og finne en følelse av hensikt. Hans samtidige Abraham Maslow skapte en teori om "selv-aktualisering", fem sekvensielle stadier av menneskelige behov som kulminerer i behovet for å føle en følelse av prestasjon og å oppnå ens unike potensial. Å huske og gi mening om fortiden vår hjelper oss tydeligvis å etablere identitet og formål.
Men nå for tiden, når vi hele tiden blir fristet av distraksjoner og beleiret av mer informasjon enn vi kan behandle, kan livet virke uorganisert og kaotisk. Dette kan igjen få oss til å tvile på minnet vårt og lure på om vi noen gang vil finne klarhet, retning og hensikt.
En av de beste måtene å huske og forstå hva som skjer i livet ditt er å føre en skriftlig dagbok. Ifølge Arthur Applebee, professor ved School of Education ved Albany University i New York, gjør det at du kan komme til mer begrunnede konklusjoner om hva du har lært å holde oversikt over personlige hendelser – enten på nettet eller, enda bedre, for hånd.
Å skrive ned det du opplever forbedrer også betraktelig din evne til å huske det senere, som Martin Conway og Sue Gathercole viste i en serie eksperimenter utført ved Lancaster University.
Hvis du ønsker å gjøre det så enkelt som mulig å huske nylige hendelser nøyaktig, er den beste tiden å gjøre det på leggetid, som Agnes Szollosi og hennes kolleger ved University of Technology and Economics i Budapest oppdaget. De rekrutterte 109 unge voksne og ba dem føre en daglig dagbok i fem dager. Deltakerne fikk ett av tre sett med instruksjoner: å registrere hendelsene samme dag om kvelden; for å registrere morgenhendelser fra forrige dag; eller for å ta opp kveldsbegivenheter fra forrige dag.
Tretti dager senere ble deltakerne bedt om å huske så mye som mulig av det de hadde spilt inn. De som hadde ført dagboken sin om kveldene – enten de fortalte om hendelser samme dag eller dagen før – husket bedre og mer nøyaktig enn deltakere som hadde skrevet dagboken sin om morgenen. Forskerne antyder at dette er fordi når vi husker hendelser rett før leggetid, blir minnene konsolidert og stabilisert under søvnen som følger.